Følelser, hvorfor snakker vi så sjeldent om det?

Halla!

Jeg som, 1 million andre mennesker på denne jord(i følge instagram), digger Ulrikke Falch. Og jeg elsker konseptet rundt den nye podcasten hvor hun tar opp ting som er vanskelig, lite snakket om og mulig litt tabu. Jeg har fremdeles ikke hørt på den(embarassing yeah I know) men impact, det har den gjort på meg. Uansett hvor radikal hun kan være i meningene sine, så er budskapet viktig, mener jeg. Det er ting som vi TRENGER å høre. Den ga meg ihvertfall inspirasjon til å kjøre på med et følelsesinnlegg. 

Jeg har alltids vært interessert i følelser, fordi det har lært meg å kjenne mennesker bedre. Og mennesker, det er jeg glad i!
Jeg har vært opptatt av å kunne hjelpe folk, og få folk til å føle seg best mulig og at de betyr noe samt er respektert og verdsatt i mitt nærvær. Så, å lære meg å forstå kroppspråk, ansiktsmimikk og tonefall har vært ganske så aktuelt. Jeg vet hvor fælt det går an å ha det og jeg vet hvor fæle mennesker faktisk kan være mot hverandre, og jeg skal ikke vær en av dem som ødelegger dagen til noen ihvertfall, dem er det faktisk nok av.

MEN, hvorfor har jeg måtte observert og lært dette selv for å få muligheten til forstå det? Hvorfor har vi ikke f.eks et så (essensielt spør du meg) fag på skolen som utdanner og gir oss et språk på hva det innebærer å faktisk være et menneske? Hvordan å cope med seg selv og hvordan håndtere følelser og tanker på best mulig måte. Hvordan å skape gode relasjoner og ha gode samtaler? Hvordan behandle og forstå andre og hvordan å få andre til å føle seg vel?
Det er jo umulig å lære dette av foreldrene våre når de ikke har peiling på hvordan å snakke om det selv. Det er vel basically derfor vi ikke snakker om det med venner heller. Vi tør ikke fordi vi vet ikke hvordan, og vi har ikke engang ord på hvordan det kjennes inni oss selv.

Vi har aldri gjennom oppveksten, ihvertfall ikke oss fleste, fått informert om at vi ikke skal tro på alt vi hører i hodet og føler i kroppen. Det er mye tullball ute og går inne oss alle, evolusjonen har nemlig designet oss til å overleve, ikke til å være lykkelig. Det vil si at vi konstant ser etter farer, vi er hele tiden på utikk i at noe vondt skal skje. Så, bare et litt rart blikk som vi opplever fra en kollega, eller en merkelig settning fra noen vi kjenner kan få oss til å gå i fight and flight mode, fordi det er rett og slett de eneste farene vi har, ihvertfall her i vesten, å ikke bli likt av andre. Vi har mat på bordet, vi har tak over hodet, varme gode klær og måter å transporteres hvor enn vi måtte ønske. Vi har alt. Ikke en eneste løve eller bjørn lusker rundt hjørnet for å ta oss. Så, da er det andre steder vi leter etter farer, og det er da frykten for å ikke bli likt, bli utstøtt som er den aller største, for de fleste.

Og, det er så lett å få den følelsen, fordi vi har alle forskjellige perspektiver på verden, vi har hatt forskjellig barndom, gått på forskjellige skoler, møtt mange eller få mennesker gjennom vårt liv, vi har kanskje ulik kultur, religion og snakker ulikt språk, vi har bodd i forskjellige byer og noen har kanskje aldri blitt utfordret kulturelt. Det er så mye som spiller inn på hvordan vi tolker andre og tolker relasjoner. Kanskje vi har negative assosiasjoner til enkelte ord, hendelser, klær etc. Alt bygger vi relasjoner til enten positive eller negative, enten bevisst eller ubevisst, og kanskje til og med når vi da kommer i en ukomfortabel situasjon hvor vi ikke har opplevd noe lignende så tar vi på oss redselsbrillene fordi vi aner ikke hvordan å roe oss selv ned til å takle situasjonen.

Følelser er så viktig å snakke om dersom vi skal ha det godt med oss selv i alle situasjoner, og sammen med andre!

Det er på tide at vi tar kontrollen tilbake og starter å snakke om hvordan vi har det, sånn egentlig, med hverandre. At vi tør å hoppe over hinderet. Det vil benefit us big time ved at vi kan forstå oss selv og andre bedre, så slipper vi kommunikasjonsproblemer i kjærlighetsforholdet og familierelasjoner osv og at tankene våre surrer fordi vi lurer på om vi gjorde noe feil.

Klarer vi det?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg