Følelser, hvorfor snakker vi så sjeldent om det?

Halla!

Jeg som, 1 million andre mennesker på denne jord(i følge instagram), digger Ulrikke Falch. Og jeg elsker konseptet rundt den nye podcasten hvor hun tar opp ting som er vanskelig, lite snakket om og mulig litt tabu. Jeg har fremdeles ikke hørt på den(embarassing yeah I know) men impact, det har den gjort på meg. Uansett hvor radikal hun kan være i meningene sine, så er budskapet viktig, mener jeg. Det er ting som vi TRENGER å høre. Den ga meg ihvertfall inspirasjon til å kjøre på med et følelsesinnlegg. 

Jeg har alltids vært interessert i følelser, fordi det har lært meg å kjenne mennesker bedre. Og mennesker, det er jeg glad i!
Jeg har vært opptatt av å kunne hjelpe folk, og få folk til å føle seg best mulig og at de betyr noe samt er respektert og verdsatt i mitt nærvær. Så, å lære meg å forstå kroppspråk, ansiktsmimikk og tonefall har vært ganske så aktuelt. Jeg vet hvor fælt det går an å ha det og jeg vet hvor fæle mennesker faktisk kan være mot hverandre, og jeg skal ikke vær en av dem som ødelegger dagen til noen ihvertfall, dem er det faktisk nok av.

MEN, hvorfor har jeg måtte observert og lært dette selv for å få muligheten til forstå det? Hvorfor har vi ikke f.eks et så (essensielt spør du meg) fag på skolen som utdanner og gir oss et språk på hva det innebærer å faktisk være et menneske? Hvordan å cope med seg selv og hvordan håndtere følelser og tanker på best mulig måte. Hvordan å skape gode relasjoner og ha gode samtaler? Hvordan behandle og forstå andre og hvordan å få andre til å føle seg vel?
Det er jo umulig å lære dette av foreldrene våre når de ikke har peiling på hvordan å snakke om det selv. Det er vel basically derfor vi ikke snakker om det med venner heller. Vi tør ikke fordi vi vet ikke hvordan, og vi har ikke engang ord på hvordan det kjennes inni oss selv.

Vi har aldri gjennom oppveksten, ihvertfall ikke oss fleste, fått informert om at vi ikke skal tro på alt vi hører i hodet og føler i kroppen. Det er mye tullball ute og går inne oss alle, evolusjonen har nemlig designet oss til å overleve, ikke til å være lykkelig. Det vil si at vi konstant ser etter farer, vi er hele tiden på utikk i at noe vondt skal skje. Så, bare et litt rart blikk som vi opplever fra en kollega, eller en merkelig settning fra noen vi kjenner kan få oss til å gå i fight and flight mode, fordi det er rett og slett de eneste farene vi har, ihvertfall her i vesten, å ikke bli likt av andre. Vi har mat på bordet, vi har tak over hodet, varme gode klær og måter å transporteres hvor enn vi måtte ønske. Vi har alt. Ikke en eneste løve eller bjørn lusker rundt hjørnet for å ta oss. Så, da er det andre steder vi leter etter farer, og det er da frykten for å ikke bli likt, bli utstøtt som er den aller største, for de fleste.

Og, det er så lett å få den følelsen, fordi vi har alle forskjellige perspektiver på verden, vi har hatt forskjellig barndom, gått på forskjellige skoler, møtt mange eller få mennesker gjennom vårt liv, vi har kanskje ulik kultur, religion og snakker ulikt språk, vi har bodd i forskjellige byer og noen har kanskje aldri blitt utfordret kulturelt. Det er så mye som spiller inn på hvordan vi tolker andre og tolker relasjoner. Kanskje vi har negative assosiasjoner til enkelte ord, hendelser, klær etc. Alt bygger vi relasjoner til enten positive eller negative, enten bevisst eller ubevisst, og kanskje til og med når vi da kommer i en ukomfortabel situasjon hvor vi ikke har opplevd noe lignende så tar vi på oss redselsbrillene fordi vi aner ikke hvordan å roe oss selv ned til å takle situasjonen.

Følelser er så viktig å snakke om dersom vi skal ha det godt med oss selv i alle situasjoner, og sammen med andre!

Det er på tide at vi tar kontrollen tilbake og starter å snakke om hvordan vi har det, sånn egentlig, med hverandre. At vi tør å hoppe over hinderet. Det vil benefit us big time ved at vi kan forstå oss selv og andre bedre, så slipper vi kommunikasjonsproblemer i kjærlighetsforholdet og familierelasjoner osv og at tankene våre surrer fordi vi lurer på om vi gjorde noe feil.

Klarer vi det?

Bygger du en “katedral”?

Podcaster er noe som spilles i ørene mine hver dag, whenever I am commuting either Tim Ferriss eller The Model Health show is playing. Jeg hører også på lydbøker, men det er podder det går mest av. Lydbøkene kan jo vare opp mot 8-10 timer.. Og det er en litt overhveldende tanke noen ganger.


I dag hørte jeg på en episode med Tim Ferriss, hvor gjesten fortalte en utrolig fin historie som sier mye om hvor viktig det er med mening i jobben, og det man gjør. Tenkte jeg skulle poste den inn her.

Bygger du en “katedral” i din jobb? Føler du mening i ditt arbeid, eller er det bare noe du gjør for å tjene penger eller fordi du ikke vet om noe annet? Eller kanskje du ikke helt tørr eller vet hvordan du skal gjøre det du egentlig vil?? Skriv gjerne til meg. Jeg vil gjerne høre! Og har noen tanker og tips til hvordan du kan ta skrittet ut mot et liv med purpose og passion og motivasjon, ettersom jeg har vært i startup miljøet i snart 7 år 🙂

Følg meg gjerne på instagram eller facebook også! For litt andre oppdateringer 😀

Anne Brith Davidsen The Facebook Rockstar


I dag ble vi i EgmontPEOPLE invitert av magiske Anne Brith Davidsen til en liten (men skamløs) Facebook Workshop(Bilder kommer senere). For å si det sånn fikk jeg oppgradert kunnskapen min ganske så mange hakk. Det var mye jeg kunne, men fy fader hun tok kaka. Beinhard strategi, alt er gjennomtenkt bak hennes brand, stålkontrol!

Jeg ble utrolig imponert, og tror at fra og med i dag så er hun min største inspirasjonskilde her i bloggverdenen, når det kommer til å tenke business. Ikke bare er hun smart, men hun er skikkelig kul i tillegg!

Helt siden jeg opprettet bloggen min her inne på blogg.no har jeg prøvd å knekke min egen kode her inne, det er vanskelig ettersom jeg har blitt godt vandt til å skrive på engelsk og i litt mer tungt og teknisk stil. Jeg tenker at for at det skal bli interessant for folk flest, så trenger jeg å skrive enklere og mer dagligdags, om meg og mitt liv, min måte å se ting på. Hmm.. Dette blir spennende! Jeg har alltids synes det har vært vanskelig å promotere meg selv når jeg ikke helt har funnet min formidlignsmåte men, det synes vel egentlig alle i begynnelsen. Det er ved å begynne å gå at veien åpner seg.

Jeg må nå bli som Anne Brith, jepp. Anne Brith, Here I come <3

Annebrith.no stod for heftig Facebook for business opplæring.​video:IMG_3090

Train your brain for well being

Jeg antar at folk flest trener eller beveger seg litt mer enn vanlig minst 1 gang i uken, noen trener gjerne flere ganger i uken? Om jeg da spør hvor ofte trener du hjernen din? Hva sier du da? Og da mtp hvordan du har det? Har du noen øvelser du gjør for at du skal få det enda bedre? Jobber du kontinuerlig med å oppgradere deg selv?

Det er så lett å glemme hvor avgjørende tankemønstrene våre er for hvordan vi har det, det er jo ingen som forteller oss i skolen at det er noe vi bør forholde oss til og konstant jobbe med om vi ønsker å få det best mulig med oss selv. Vi vet at om vi ønsker å få en best mulig versjon av kroppen vår og fysisk helse så må vi spise sunt og trene. Men vet vi egentlig hva vi bør gjøre for å få en sunn hjerne? Det innebærer trening det og, mental trening. Selvfølgelig hjelper det veldig om man trener og spiser bra på hjernen, men det skal mere til for å nå toppen av well being psykisk for å si det sånn.

I dag var jeg med ei venninne til hennes første time hos psykolog. Det har tatt henne flere år med kamp for å endelig tørre å prate med noen andre. Hun har kjent på skyldfølelse, prestasjonsangst for livet generelt og følt seg mindreverdig og nærmeste ubetydelig siden ungdomskolen. Hun har tatt på seg all skyld og skam for at hun har det sånn selv. Hun setter strenge krav til absolutt alt, kravene kommer tikker inn kun minutter etter hun våkner, og det er krav som er så høye at de er umulige å nå, noe som da tilsier at hun går konstant å føler seg som en feil. Bare ved at hun reiser seg opp om morgenen er hun mislykket. 
Jeg vet at det er mange i dagens samfunn som sliter med angst i større eller mindre grad. Vi har alle fått det med oss at det er stress og press fra alle kanter, skole, familie, venner, sociale medier og media generelt. Man får ikke fred til å bare være seg selv. Man er på en måte aldri god nok.
Hva skal vi gjøre med dette da, nå når vi ikke enda har obligatoriske fag i skolen som tar opp temaene “hvordan å være et menneske”, hvordan ha det godt mentalt, skape gode relasjoner og dype samtaler etc.
Det eneste jeg kan si er at når det kommer til angst generelt, da er “gi blaffen” konseptet det som gjelder. Men, som vi alle vet er dette lettere sagt enn gjort. 
Man må øve, øve og øve, og når man øver blir man bedre, man må bare ikke skulke unna. 

 

Dette gjelder ikke bare de som har alvolige problemer, men alle. Vi går alle å har unødvendige tanker, forsvarsmekanismer, antagelser og uvaner som skjer på autopilot. Vi trykker oss ofte ned og skylder på endten oss selv eller andre. Vi tenker ikke over det en gang.

Men for å frigjøre mentall plass, få mer energi og overskudd, så er det alltids lurt å kontinuerlig prøve å bli den beste versjonen for og av seg selv. Det gagner alle, deg selv, vennene dine og familie og andre relasjoner.

Sett av like mye tid som når du trener fysisk til å trene deg mentalt. Det vil gjøre underverker og å leve i nuet og ha det godt vil bli et faktum, ikke bare lenger en joke.

Husk at alle problemer gir oss muligheter. Vi blir guidet av utfordringer mot riktig rettning. Det er det beste med “motgang”. 

Jeg hørte i dag et quote som går slik

“Everytime you point your finger at something or somebody, remember that three fingers points back at you”

Wow. Illustrerende. Husk, det nytter ikke klandre andre, som regel er det opp til deg om hvordan du reagerer på omgivelsene rundt deg, og hvordan du tar det.
Det er jo litt relieving og det, å vite at du er nøkkelen som kan hjelpe deg selv til et bedre liv! 

Så altså, med andre ord; Go train your brain!

Hva kan du tilby til livet?

 

Det er lett å tenke og tro at ved å vente så løser ting seg av seg selv, og at vi vil oppnå de vi ønsker. Men å forvente at livet skal servere deg drøm etter drøm på sølvfat, nei da tenker jeg at man rett og slett kanskje ikke har beina så godt plantet på jorden som man kanskje skulle tro… Eller?
Anbefaler å benytte seg av perspektivet; hva kan jeg tilføre livet mitt i dag, enn at hva vil livet mitt gi til meg i dag. Man har faktisk selv et stort ansvar for egen velvære. Man har valg. Om man ønsker at ting skal gå riktig vei, må man handle strategisk. 

Så, what can you offer life today, tomorrow, at this very moment and so forth?

Don’t You Go Shopping For Pain

I love this quote by Tim Ferriss. It’s well phrased and on point. I can assure you that if we look for it we can all find deep dark pain within. There are always things we?ve experienced, things people have said to us, things we?ve done to others that hurt us profoundly. The only difference determining how much it affects us on a day to day basis is with which perspective we look upon it.

Whatever we search for we find. Don’t let the past decide what the present and future moments bring you. Accept what you can not change, embrace it and move on. (Yes its easier said than done but you can exercise on it and it will get better)

Have a nice bright and shining day!

Love Yrja

Simple living – et møte med Kari Schibevaag

Kari Schibevaag er ei råkul dame. Hun har tittelen verdensmester i kiting både på vann og på land.. Noe man rett og slett ikke kan kimse av, eller?
Ikke bare er hun enormt talentfull, men har i tillegg en ganske annerledes og "unormal", som mange vil si, måte å tenke og leve på. Nå som flere og flere av oss flytter til byen kan vi kanskje ikke fortsette med å boltre oss i store hus og hager? Er det så trangt og "stusselig" som vi må begynne å leve etterhvert? I LOVE IT!
 
Denne videoen er laget i forbindelse med Office X, en SoMe-serie i regi av NHO, Innovasjon Norge, Civita, Finans Norge mf. fra 2017.
Jeg fikk utforske visuelt noen av temaene jeg synes er mest spennende og tok i denne videoen for meg minimalisme. 
 
Enjoy!
 
xmJBEWOIuwU