Whitespace-time

Tid til å ikke gjøre en dritt, koble helt av og bare være.

For meg er det så utrolig lett å jobbe kontinuerlig non stop hele dagen, og veldig ofte består dagen min kun av jobb, om jeg tar

med strategisk trening og aktivitet, og avslapping for å kunne prestere bedre inn i bildet. Jeg elsker å jobbe og hjernen min trekker meg automatisk i den retningen, om jeg vil eller ei. Livet mitt er bygget rundt jobb(og velfølelse), men nå på mine egne

Grunnen til at jeg gjør det, tvinger meg til å ta tid av, er fordi at om jeg hadde fortsatt og ikke stoppet litt opp for å ta vare på meg selv ved å bygge meg selv opp gjennom restitusjon, så kunne det kjørt meg i en retning av stress, mislykkethet, upropremisser, min egen business.
Hvis jeg ikke hadde gjort dette så hadde jeg nok gått i kjelleren og følt på betydnings- og meningsløshet. Det har skjedd flere ganger, når jeg har jobbet for mye for andre – til å bygge deres drømmer og liv. Det sier til slutt stopp om jeg ikke har med hele meg på laget.

Det jeg ønsker å fortelle i dette innlegget er at selv om jeg jobber mye og koser meg hvert minutt, så er jeg ingen robot, jeg er faktisk ingen maskin som kan gå og jobbe 24/7, selv om det frister. Jeg blir sliten, jeg blir utladet og ofte kan hjernen ende opp med å føle at den har tatt fyr. Totalt fried. Dette fordi jeg har fokusert og tenkt så mye. Den eneste teknikken for meg til å hente meg inn når dette skjer er å si stopp og tvinge meg inn i hvilemodus hver gang jeg har anledning. Hvilemodus for meg betyr å ikke gjøre noen ting som igjen betyr å gjøre akkurat det som faller meg inn, så lenge det ikke er jobb-relevant, eller i hvert fall ikke tar noen form for fokus og tanke-kapasitet – eller kan lure hjernen inn i jobb-modus.

duktivitet og det kunne gått så langt at jeg kunne endt opp med å hate det jeg gjør nå og gi opp.
Og det – det er det siste jeg vil skal skje nå når jeg endelig har begynt å bygge drømmen min.
Jeg vet faktisk at det ville skjedd om jeg ikke ville vært strategisk, tenkt i total perspektiv og nå hadde brukt disiplinen min til å ta ansvar ovenfor egen helse og velvære. Jeg skal være lykkelig og ha overskudd og glede hver dag i arbeidet jeg gjør og i selve livet, og da må jeg prioritere til dette.

Bascially kan jeg si at jeg må behandle meg selv som en toppidrettsutøver. Skal jeg prestere på top så må jeg ta hvile, søvn, mat, alkohol, og hvordan jeg behandler kroppen og hjernen til en hver tid, og hvor mye jeg skal være med andre i betraktning. Hver lille ting jeg gjør spiller inn på prestasjon, glede og lykke. Alt handler om strategi, og respekt for kroppen og velvære. Så jeg må derfor strategisk velge å ta hensyn og bygge rutiner rundt maks glede og prestasjon!

Og det er jeg faktisk sabla god på. Jeg er aldri stressa, kroppen er alltid i balanse. Merker jeg at pendelen begynner å bikke bitte litt til energitappet side så må jeg stopp opp, og om jeg kjenner minste tendens til stress så kaster jeg fra meg ALT jeg har i hendene og sier nei til alt av avtaler og planer som er mulig, også henter jeg meg inn.

Men dette krever disiplin og å kjenne seg selv og hva som skal til for at en har det bra og hva som skal til for maks prestasjon.

Så mitt siste ord kommer wrapped i et tips:
Bli godt kjent med deg selv, og livet vil bli ganske herlig og oversiktelig.
Og – det er velfølelse du skal jakte på. Det er det som skal være grunnmuren i hverdagen.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg